Pokerfjes og gladlakser

Pokerfjes.

…definitivt noe jeg ikke har.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var litt mindre av meg selv.
For om det da plutselig skulle være en dag jeg er ekstra gladlaks, så får alle det med seg. Eller om jeg er tristlaks og ikke vil bry andre med det.
Jeg mener, jeg kan jo bare drite i å prøve å benekte fakta, fordi jeg suger på å lyve.
Jeg er åpnere enn en bok. En lydbok tror jeg det heter, bare at den setter på seg selv og babler helt på eget initiativ.
Unødvendig.

Løsningene er mange og kreative; den beste så langt må være da jeg stappa hode inn i kjøleskapet på jobb fordi jeg ikke takla den pinlige situasjonen– remember Elipus?

Andre ganger har jeg faktisk et sykt bra pokerfjes- men mot min fordel. For eksempel om jeg vet at noen tror et eller annet om meg, og jeg vet at de tror det er sant. Da kan jeg for eksempel finne på å rødme, kun på bakgrunn av at jeg vet at de tror det er fakta, og kjenner på kroppen at de leter febrilsk etter det minste tegn på en reaksjon fra meg.
Den mekanismen tror jeg for øvrig kun min søster og meg har.
Unødvendig 2.

Jeg har en fin tendens til å spore av - det trenger jeg kanskje ikke bekrefte igjen.

Poenget her var at jeg skulle snakke litt om gladlakser. Folk som gir en skikkelige energirush. Ære være og halleluja for sånne mennesker. I dag var det Zumbalise som var min redning. Følte meg som en søppelpose
(type ”heijegharstått1månedågodgjortmegmensdudropåsommerferieogglemteåtømmemegførudro”) på jobb i dag, og ville bare hjem, spise kake og bli tjukk.

Så kom fantastiske Lise inn på spiserommet, smilte og gav meg verdens godeste klem.
Lurte med meg på zumbaen jeg i utgangspunktet hadde superlyst å gå på, men som jeg siste timen hadde klart å overbevise meg selv om at jeg slett ikke var interessert i å smile. Men det skal en si – har du først fått rævva di inn på en av Lises timer – ja da er det gjort.
Det er teknisk umulig å la vær å smile i samme rom som henne.
Nydeligste nydelige Lise.
DEG er jeg glad i!

en bukett brokkoli fungerer fint som brudebukett

fytti. i dag var dagen.jeg skal faktisk fortelle om hele dagen min i dag - skrive en skikkelig blogg. yes. men i korte trekk. det er noe nytt jeg har begynt med.

helga var skikkelig hygge, og avsluttes enda mer hyggelig med fine kollegaer på kakebesøk.

så kom dagen i dag - som forhåpentligvis skal forandre livsstilen min et par måneder fremover.
Petrus og meg tenkte vi skulle ta in body-test for å få et spark i ræssen (som P btw IKKE trenger, som er flinkas på egenhånd)
...for dere som ikke vet hva in body-test er, er det en fiks greie som måler fettprosent, ubalanse i muskelmasse, vannmengde i kroppen pluss pluss.

resultatet var så bra at jeg har gnaflet brokkoli siden testen ble gjennomført.
...og det er planen et par måneder fremover.
(i fare for å fremstå som en svensk hollywoodfrue, vil jeg informere om at det ikke er alt jeg har tenkt å spise).

men
fyyyyyyyyyyyyyysj hva har skjedd med meg de siste åra?
Svett, det er DET jeg blir! øsjj.

nå skal tiltak skje. og det er litt derfor jeg skriver det her også, for det suger big time å si jeg skal bli flink til hele verden, også klarer jeg det ikke. så HER kommer det.

Margaret Aase skal offisielt bli en flinkas. no more nugattiskiver med mindre det er lørdag.

16. april er jeg fjong!

Skallen min

Noen ganger får jeg - ja, det er faktisk sant - helt syke behov for å rydde opp i ting.
Kaste og fornye.
I dag er en av dagene.
iTunes.
Techno skal bort. det er en tvilsom kategori. Skal det i søpla, eller rett i spillelista"åjaaavierpåspinningsadu?"
Alt til sitt bruk - det har jeg funnet ut av i dag.

Sanger man ikke forstår har blitt en hit, sanger en skulle ønske ble en hit.

Noen sanger har en slett ikke bruk for i det hele tatt- selvom en tenker det er greit å ha dem i bakhånd til en eller annen anledning en kanskje skulle ha bruk for det.
Jeg tror ikke den anledningen kommer til å komme.

Så har vi disse sangene som en aldri blir lei av. De sangene som bare blir finere og finere for hver gang en hører dem. Sanger som får deg til å smile, glemme alt annet...

HM!

Denne feks. DEN er fin den.

pinnsvinpelikanstinkdyr

I natt drømte jeg en sykelig stressende drøm.


Jeg skulle passe på en..hva heter det? En sånn stor fugl... kanskje en pelikan. ikke akkurat pelikan heller, for den var mye større og hadde store vinger. kanskje en blandingshund. passet i allefall den for min barndomsbestis Tina. Pluss et dyr som var en blanding av et pinnsvin og stinkdyr.

Først var den hyggelig, men så ble den slem og begynte å hakke på meg og fly da jeg skulle ned å besøke Thomas. Der lå Eivind og en del andre gutter på jordet og lekte muldvarp.

Så ble jeg redd. Så kom det en hund, jukket på pinnsvinstinkdyret, og flekket tenner til meg.

Flott.

Nam nam

Dette innlegget (IKKE truse) ble nedfattet da jeg satt i Dragsnes Plaza og så Ellen Show. Tok meg selv i å sitte 5 cm foran TV å måpe over Penelope Cruz.
Derav et innlegg om ting jeg gjerne vil spise opp. Eller adoptere. Eller flytte inn i. Liker er vel et synonym.
Dessuten har jeg ikke et eneste bilde her på fillebloggen min, så med litt bildet blir dette en komplett blog. næt.

Action
K A M P S P O R T
All form for bevegelse. BRASIL. Musikk. PAULO COELHO.
PRISON BREAK
Le høyt og ukontrollert uten å vite hvorforJobben min. Komper
Intriger. sol. Danse
Penelope Cruz
lese
folk som lukter godt
Jujitsu, BJJ, Judo, Karate
Sør-Amerika
Cottage cheese. Rnb og hip hop. Sommer og sørland
MAMMA

stå på hode

verdens fineste søster
Sarah Wayne Callies
Karina Lompard
Folk som kan snakke for seg...eller lage mat til meg
mmmmmmmuskler
Laila Ali
folk som ikke deler alle ord opp i to- også kjent som særskriving.
Lenas nesebor som flagrer. pys (ja, faktisk)

Jordbær-aprikos-kiwi-bringebærjuice

Skolen min - NIH.

HUMOR

Acai

nike free joggeskoa mine - eneste skoa jeg ikke føler meg fanga i

Slossing. Kaker. Balla.

Kesam.
Eva i hotell Cæsar

Rumper

zumbalise!

Denise Richards

mat som smaker mer enn ingenting

Løvebakken og Kari
Forelskelse

Rachel Shelley

FamRollis FamDraggis FamOlaussen FamPrisonbreak

Kvinnfolk og folk generelt som er seg selv,

står for den de er, og er selvsikre. Grisefint er det.

Chicken Tandoori.

Folk som vet hva de vil

Elixiaelixiaelixiaelixiaelixia <3
Mennesker.
Sharon Stone
gå barbeint
Linda
Sorvete d'italia - biscoito/cookies n cream
Paula Trickey
Kristine. Kameraene mine. Vekter.

Skrive.

Portia DeRossiLipstick Jungle

Kyss klapp og klem

Også pappa med hammeren.

+ litt til.

Barne-TV

http://www.youtube.com/watch?v=CKadHJ_uihw&feature=related


FY FADER så mye interessant som ligger på nettet.

Det hele begynte med at Celinn og meg lurte på hvem Filifjonka egentlig var.

Googlet litt frem og tilbake, og kom frem til at hun egentlig er ei drittkjerring, og at Barne-TV er en bra måte å lure inn skjult agenda.

men HVORFOR i hekkfjell er svensk-mumitrollet svensksamisk-finsk? Manaid-mumi. Æsj.
Stakkars svenske statsborgere. Jeg bygger alle mine verdier i livet på bakgrunn fra mumi-serien, men fytti, hadde jeg vært bosatti sverige,hadde jeg så definitivt ikke slitt meg gjennom en episode av ekkel slitsom samefinne som dubber mumidyra like dårlig som AAAAAAAAAASKEPOOOOOOTT FLAAAAAAASKEPOTT DAAAASKEPOOOOTT-mannen i tre nøtter til askepott.

Fytti for et ubrukelig innlegg. Nå skal jeg sove, i morgen kommer verdens vakreste hund og bor hos meg!

Overogutknut

Frøken Klisjè, nyttårsforsett og sånn

Dette innlegget skreiv jeg faktisk for et par dager siden da jeg var i et...rart sinnelag. I dag kom samme følelsen tilbake, så da trøkker jeg det ut fra dagboka mi og inn her :)

I dag er en av de dagene alt burde tale for at jeg skulle vært dritirritert og misfornøyd med livet.
Hadde planer om å være flink jente å lese pensum på vei hjem fra Krsand til Oslo, men da dresscoden var regulering og "HEIVISKALPÅKLASSETUROGDETERBARESÅÅKULTLIZZMHVEMSKALVIKLINEMED-
HARDUHØRTHVEMSOMROTAPÅFORRIGEFOTBALLTURHÆÆÆKØDDERDU" i togvogna jeg hadde æren å ende opp i, evakuerte jeg slumvogna og hadde en hyggelig smuggjenforening med Kristinemin på upper class comfortvogn bak et par aviser.
DET var i hyggelig.

Uhyggelig:
Jeg måtte gå femmila (ok, det var å overdrive) med sikkert 30 kg på slep i en rosa trillebag (faktum), north face bag på ryggen (fortsatt tilfellet) i -20 grader og orkan, i minst 3 meter (vel...) snø ingen hadde tatt seg bry å brøyte for meg, for å drasse meg til jobb (jeg ikke hadde regnet med jeg skulle på før 10 minutt før vakta startet - derav svettetrillebaghelvete strekning Lysaker stasjon-CC Vest) og avlyse kosekveld med verdens beste Kristinemin.
Kjenner dere den positive energien?

Med andre ord burde...ca alt tilsi at jeg burde være sur, bitter og grinete - sånn ca som resten av Norges befolkning er om dagen, fulle av bekymringer fordi hverdagen er tilbake, må ditt, må datt, irriterte over det kalde været, fulle av skyhøye forventninger til seg selv om å klare nyttårsforsettene; trene minst 5 ganger i uka, gå ned 15 kg innen 2 uker, være mer med venner, jobbe mer, feste mindre .... forventninger en i utgangspunktet ikke tror nok på, en på forhånd VET kommer mislykkes, og i stede for å ha et mål en strekker seg mot, blir det heller til at forsettene blir et hinder der skuffelsen er et større faktum enn drivkraften en har til å lykkes.
NÅ sporet jeg av.

Poenget er i allefall... at fytti, så mange grunner man har til å sutre over ting som er galt.
Nå skal ikke jeg sitte her på min ikkesåhøye...hest ...eller svingstang eller noe, å si jeg ikke er på samme viset.
Jeg ELSKER å sutre. Elsker å være irritert.
Jeg har ingen planer om å slutte å bli det heller - irritasjon er sunt.
Men poenget mitt er at en alltid finner noe (og en trenger ikke lete spesielt godt etter heller) å ...ikke irritere seg over - feil ord, men sløse energi på.
At vi mennesker trenger noe å skylde på for at livet vårt ikke er perfekt - eller ikke akkurat slik vi vil ha det.
Og DET er det værste jeg vet. Å la ting stå i veien fordi jeg har bestemt de skal det, finne unnskyldninger, og mennesker som alltid velger å se det negative foran det som er faktisk egentlig er dritbra, henge seg opp i små filledetaljer som egentlig ikke betyr noe som helst.
Det skal det bli lite av i 2010!

Dette skulle egentlig være et innlegg om hvor glad jeg var i livet mitt, men der ser man hva som skjer når noen gir meg et tastatur det spaceknappen virker igjen kombinert med tusen tanker.
Avslutter heller med noen velvalgte ord fra min nye bokkompis Øyvind Hammer:

"Du kan klage over at rosebusker har torner, eller glede deg over at tornebusker har roser".

smart mann det der.

Her har vi enda en smart mann.
Hadde jeg vært en hetrofil 12-åring, hadde vi vært gift.
http://www.youtube.com/watch?v=ss6NgkfJlmw&feature=related

Random (æsj) drøm

Jeg hadde aldri trodd første skoledag etter laaang ferie skulle starte med at jeg lo meg i hjel da vekkerklokka ringte 07.15.
men HERRE. Jeg lurer på hva hode mitt er fylt av til tider, eller hvilke tanker jeg tydeligvis...undertrykker eller noe, siden jeg hele tiden har så mye rart i det - og enda rarere blir det når jeg lukker øynene.
Konklusjonen er i allefall at med min fantasi, burde jeg så definitvt ikke se lost, prison break og andre sånne greier en kan leve seg inn i. Her en annen natt drømte jeg feks at jeg var på skoletur med klassen fra barneskolen. Vi skulle plukke epler. DER fant jeg Scylla, og som belønning fikk jeg prinsessen (Sara) og halve Kongeriket (Scofield).

...Men tilbake til drømmen.

Jeg drømte jeg hadde dratt bort på ferie, med Katta, Kristine, Petra og Balla (dont ask)
Ikke vet jeg hvordan vi kom oss dit, og ikke visste vi hvor vi var heller - men magefølelsen min var naturlig nok Yemen.

Vi prøvde i allefall å finne ut av hvor vi var, men ingen andre visste det heller. Eller noen visste det vel kanskje, men det kunne de ikke si - det var kjempehemmelig.
Basert på silkegreiene som hang rundt senga vi satt på (lokalisert midt i byen), fikk jeg forsterket mine antakelser på at vi var sånn ca i Saudiarabia, mens Kristine (som tror Danmark er hovedstaden i Sverige) var fast bestemt på at vi var i Nord-Irland.

Mens vi diskuterer ivrig, kommer Balla og meg over ei uniformert dame-  helloooo, og jeg bestemmer meg for å se litt nærmere på saken - kanskje hun har noe grei info om hvor vi er ....eller noe (Hmm har dette skjedd før?).

Mens vi er på vei til frøken Potensiell Atrraktiv, ser jeg i sidesynet mitt at Petra hopper på en hoppestokk på et traktorpanser der Per - sjefen min sitter. Vesentlig og veldig sammenhengende.

Da vi kom frem, ser vi at Frk. Attraktiv er Hege (nedtur)- norsklæreren vår fra ungdomsskolen. Katta stopper opp foran henne, og sier: "HEI! Er det ikke du som var.."
Hege svarer: "dama di? Jo".
Så drar Hege tak i nakken på Katta og kliner henne ned.
Ikke noe spørsmål om det.
Og vips så forsvant dem.
End of story.

Nå blir dette fort litt morsommere om dere vet hvem Hege er, men joa, greit.