Hepp hepp.

Jeg skal vel ikke ha på meg at jeg er den ivrigste bloggeren i Europa. Egentlig har jeg så mye på hjertet, at jeg burde ha en pc foran meg til en hver tid, så jeg kan skrive ned akkurat det jeg tenker der og da.
Problemet er at hver gang jeg tenker "yes, dette passer utmerket å skrive litt om", så skriver jeg det et annet sted, også glemmer jeg å poste det her.
og hver gang jeg tenker: shiises dette kan IKKE publiseres på nettet, så er det som oftest der det ender opp.
Og det blir sjebnen til dette innlegget også.

Først en kjapp oppsummering: blitt et år eldre siden sist - TAKK for gratulasjoner, gått stevne i BJJ i stockholm og vunnet x 2 - TAKK for super heiagjeng, hatt eksamen i VMS som gikk som smurt og..Hm. jeg skal bli tante!

Jeg har eksamen på onsdag. Hodet mitt er på Mars, men jeg har likevel eksamen.
Det burde bekymre meg mer enn hva det gjør.
Så mye annet i hode mitt.
Eller kanskje ikke så MYE annet. Men noe opptar i allefall plassen der hjerte/karsykdommer skulle vært.
Det er egentlig helt greit.

Verden er fin igrunn. Nå blir jeg snart for svevende for mitt eget beste, men det er visst sånn det er om dagene.
Svevende Aase.
Jeg liker det.

Jeg liker at selvom jeg har øynene helt igjen - til og med med bind foran (ikke always ÆSJ), så finner...jeg vet ikke hva,men NOE en lur vei til å få meg til å se ting på.
Jeg liker hvordan små tilfeldigheter kan forandre hele greia.
"tilfeldigheter".
å gå fra et syn til et totalt annet.
å kjenne noen andres følelser samtidig som en er langt borte.
også videre.