En helt vanlig dag på jobben (do not try this at home)

Herre for en blanda følelse jeg har av denne natta.


Jeg drømte to drømmer. Den ene var veeeldig fin. Den andre var grusom.

Vi tar den grusomme:

Jeg drømte at jeg var på jobb. Det er igrunn ikke så grusomt, det er bare veldig fint. Også hadde jeg en kunde –som igrunn også var ganske fin. Poenget var, at jeg hadde visst booket inn to kunder samtidig. En klokka 5 over 3, og en klokka 3. men den personen som kom 5 over 3, gadd ikke å si fra at han egentlig skulle ha time også, så han surra bare rundt og var surlaks. Så da jeg hadde 3 minutt igjen av henne fine jeg trente, kom grettenfjeset bort og sa: PS jeg har time for –kjapp hoderegning – 50 minutt siden.

…Og her kommer den grusomme biten:

Mens jeg var i gang med å beklage meg, husker jeg at jeg stappet litt papir under leppa. Uvisst hvorfor, kanskje fordi jeg har en tendens til å finne på ymse greier, for å slippe å ta stilling til stresset. Der hadde vi svaret. I allefall, så stappa jeg uante mengder papir opp. Vi snakket litt sammen, og plutselig var han ikke sinna likevel, men ganske hyggelig og homo. Plutselig var det en hærskare av gamle homofile mennesker på elixia CC vest, og jeg konkluderte med at NÅ er et passende tidspunkt til å få ut alt papiret.

Æsj. Jeg begynte å ta ut papiret, som nå hadde størkna. Og det var så SINNSYKT Mye inni der! Jeg er overbevist om at det hadde formert seg, for det lå langt pokkerivoll i halsen på meg. Nesten til bronkiene vil jeg si. Bronkiolene faktisk. Husker jeg ble helt uvel av alt papiret, og samtidig måtte jeg snakke med gammelhomsa som ikke var sint lenger-men ekstremt snakkesalig.

Det hele endte med at det var stufullt av papir i munnen min, jeg fikk nesten ikke puste, og jeg hosta ut tørre papirklyser. Var overbevist at jeg hadde fremstilt en ny diagnose: papirlunge. …jeg husker i allefall at jeg tenkte: ALDRI om jeg skal stappe papir ned i halsen min igjen.

NEI FYDDA det var ikkeno hyggelig.