Emosjonelle Aase

I kveld/natt har Knutsen og meg igrunn hatt en dyp og fin emo-samtale om...livet generelt, og kom innpå ting som har rørt oss.
Tenkte jeg skulle oppsummere det dummeste punktet av alle jeg tenkte igjennom - hvilke tv-serier/filmer som har fått meg til å gråte i hele mitt liv. Jeg har IKKE for vane å gråte når jeg ser tv - jeg blir faktisk irritert (overraskende nok) på folk som gråter , men et par situasjoner har likevel klart å vippe meg av pinnen.

..Et par pinlige punkter,greit det, men nå prøver jeg fremstille som en åpenhjertig jente i kontakt med...følelsene mine...erhm, så her kommer det:

- Norske talenter/x-factor (det skjer ca nesten hver gang. Se noen oppnå drømmene og målene sine, som de satser alt for å nå det de har bestemt seg for. All viljestyrken, pågangsmotet...fytti, jeg griner nesten igjen her - NESTE PUNKT)

- Episode av passions i....200...2? Timmy (den stygge drittdukka) gråt over at Tabitha (den enda styggere heksa som ikke klarte å utrette en dritt) var død - men så var hun ikke død likkavæl (Not my proudest moment. jeg var vel...pubertal? I hormonell ubalanse. sitat slutt).

- Da jeg trodde Izzie overlevde på greys anatomy, men døde rett etterpå igjen ( ...seriøst. Greys uten Izzie? Greys uten en av verdens peneste damer? DET går ikke).



FUCK!!!!! nå skulle liksom jeg være grei å finne en video til dere så dere også kunne grine litt...så finner jeg en annen video som viser fra sesong 6 at izzie lever likkavæl. wihoooo egentlig, men greit, da har jeg grått forgjeves...
- Da jeg så dokumentaren 20 seconds of joy med Karina Hollekim . JESUS for ei dame,fytti så SØT, fytti for en bra person, fytti så mye respekterer henne. fytti for en historie. Den må dere se.

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/585975


Det var det.