Smilets kraft

Eksamen er ferdig...Hvor ble det av alle pliktene?
Koselese, trenetrene, kosejobbe, kakebake
...Også lager vi en blogg!

Første innlegg... Skal vi se.
I dag tenker jeg snakke om...smil!

Venta på bussen på vei fra CC til trening ( i sikkert -20 grader) i et akkurat LITT for stort tidsrom, for så å gå inn i en akkurat LITT for trang buss.
Mens jeg nyter et bedre måltid (i min fine ikeaboks - takk for det), og tenker på alle de forskjellige kroppsgassene man kan slippe uten at noen merker det (jada, jeg spiste indisk), stapper en mann sekken sin mitt i trerettersen min.

Dere som kjenner meg, vet ut fra denne infoen at jeg allerede for en halvtime siden nesten sprekker av aggresjon.
Den unge herremannen snur seg rundt -
Ikke var han spesielt kjekk, og med vestkantsleik av dimensjoner, uimponert kjegazblikk og dyrere dress enn Kringsjå Studentby (greit, den er vel strengt tatt ikke så dyr, men dere tar poenget), hadde han utstråling på samme nivå som en svett sokk, men så vettu...
ser han meg inn i øynene, sier "unnskyld" og... så smilte han!

Herre, så mye et smil kan gjøre.
Resten av turen ble en sittende ganske så ukonsentrert med blikket flakkende mellom boka mi (som forøvrig er ganske interessant) vestkantkjegazen (som står ca rett oppi meg, og som jeg tar meg selv flere ganger å tenke er kvalmende vestkantete), og ei svært søt jente som hoppet inn bakdøra på bussen (ja, hun var stort sett grisesøt all over).

Da skal jeg konkludere med to ting i dag:
1) Jeg tror jeg kan bli sjarmert av en bille - så lenge den ser meg i øynene og smiler
2) Det er mye søte jenter på 32-bussen
3) Kollektivtransportflørting. Det skal bli min nye greie.